Dagene rundt 17.mai (gjesteinnlegg)

Eksamenstid er en periode like før jul men også rett før damene begynner og kle av seg her i nord.  Denne teksten skal forøvrig handle om avkledning og ikke om julefeiring. Alle damer ser bra ut i bunad og 17.mai er en stor dag for både små og store nasjonalister. Med et slu blikk på skrå kan selv den tyngste flyndra med flagg se bra ut. Tenk på alle land som ikke feirer 17.mai, starten på våren, testosteronet,  yndige  jomfruer,  pils, og ikke minst nakenhet. Ofte så går mine tanker til disse menneskene som ikke får oppleve dette herlige vårspillet. Innvandrene får heldigvis lov, og med Norge som deres nye mekka traver de opp og ned karl johan med sine bekledninger som kan minne mer om telt enn klær. Vakkerheten er skjult bak teltet. Jeg prøvde og google frem noen bilder av innvandrere uten truse, men med burka. Jeg mislyktes på det sterkeste. Hva hadde jeg ikke gjort for å kunne bo i teltet et døgn om ikke annet bare få spist lunch der en regnfull 17.mai. Vaske etter meg skulle jeg ha gjort også, med tungen som vaskekost og nesen som støvsuger skulle smulene forsvunnet i en fei. Filosof er jeg ikke, men en svensk kamerat pleier og si: I de trusene der kan du finne noe godt. Hva er godt? smulene som mannen hennes la igjen etter kveldsmaten? Jeg skulle nok klart og rense opp de også. Den Norske tradisjonen med dugnad har ikke innvandrerne skjønt. Når jeg så den tunge flyndra i 17.mai toget tenkte jeg bare en ting, “hun der er en tikkende bombe, best at jeg gir henne en riktig omgang får hun går løs på ungdommer med sin store vekt” Jeg skal love dere en ting, vekt hadde hun og det var nok til flere. Etter flere store klunker med styrke drikk innviterte jeg henne hjem til meg. Godt var det, men ikke for meg. Når man våkner 18.mai ved siden av fru flodhest som smiler lurt og man selv er en tynn elg så vet man at Darwin mislyktes i sin teori om naturlig seleksjon. Med mitt utseende skulle jeg jo ende opp med en freash russ. Ikke russer, men en avgangs elev.

Eksamen begynner og nærme seg og tiden for skole står i fokus. Med kilovis med kaffe, snus og pensum pakker jeg sekken vær eneste dag. Dagene rundt 17.mai er glemt og ryggen begynner og komme seg etter ulandshjelpen jeg gav til flyndra. Jeg har gjort min del og reddet et titalls ungdommer. Til neste år blir det lunch i burka og da er det kanskje du som må redde verden fra flyndra som kom seg på land.

Hilsen Are